Når jeg kom hjem fra jobb på fredag (06.05.16) så var stemningen høy for å dra ut i skog og mark. Været var fint og det var ingen tegn på at det skulle bli noe værre. Marco ville gjerne sove alene i telt, så han pakket vårt Hubba Hubba NX telt i sekken sin, sammen med sovepose, klær og liggeunderlag. Hege og jeg gikk da for køye. Så puttet vi alt i bilen og kjørte av gårde.
Vi skulle til Damtjern, så vi parkerte ved Damtjernkiosken. Der koster det 20 kroner å parkere, og det ordnes ved at man fyller ut en konvolutt som man finner i en postkasse ved kiosken og putter den ned i en annen låst postkasse. Det sto en lapp der at de syntes det var lumpent å stjele pengene der da dette gikk til barneidretten, og det var Marco helt enig i.
Etter vi hadde parkert tok vi på oss sekkene og labbet av gårde. Marco var så ivrig at han snublet litt i bena sine, men hadde ingen problem å bære den 6 kilo tunge sekken. Det var en Asivik Hiker 2 som vi hadde kjøpt av speider-sport.no. Marco syntes den var mye lettere enn skolesekken sin.
Etter 1.5 kilometer kom vi fram til leirplassen. Dette er en leirplass helt i enden av Damtjern som er satt opp med bålplass og stokk å sitte på.
Når alle hadde fått av seg sekkene så var jeg med Marco for å finne en god teltplass og lot han tenke igjennom plasseringen. Deretter var det å lære han hvordan teltet skulle settes opp. Jeg klarte å holde fokuset hans helt til regnduken skulle på, da var han langt unna for å fiske litt.
Hege og jeg brukte hvert vårt ENO Feltreir. Det er en hengekøye i fallskjermstoff med myggnetting og tarp/regntak. Hege fikk opp køya på rekordtid, og jeg var hakk i hel siden jeg droppet taket og myggnettingen.
Etter litt kasting med fiskestang var snella ubrukelig fra for mye snøre inni snella så spiste vi hver vår Real Turmat og fant fort ut at vi skulle legge oss.
Natten gikk raskt unna, men jeg sleit med at jeg hadde lagd for stor svai i køya. Temperaturen på natten krøp ned til -2 grader, noe som var helt ok for meg, men Marco og Hege måtte jobbe litt med bekledningen.
Når morgenen kom var temperaturen oppe i +10 grader og livet var verdt å leve igjen.
Etter en rask frokost så pakket vi sammen og gikk 1.5 kilometer tilbake til bilen slik at vi rakk fotballkampen.
