Radioamatør LB6WI Thor

For å gjøre noe jeg absolutt ikke kan så har jeg tatt radioamatørlisens.

Publisert: 02.07.2019
Radioamatør LB6WI Thor

Litt om Ham Radio

Jeg har hørt mye på en podcast som heter The First 40 Miles (som desverre er avviklet), og der snakket de om at de (mor, far og tre barn) hadde tatt lisens på Ham Radio og brukte det på tur for å holde kontakten med hverandre. Det syntes jeg hørtes veldig smart ut, for mange ganger har jeg vært på steder uten mobildekning, og med det hadde det vært ok å få meldt ifra om en eventuell ulykke eller lignende.

Jeg lette litt på dette internettet og fant en amatørradiogruppe som lå veldig nære meg som er LA1R. Jeg skrev på klubbens "kontakt oss" nettside og kom i kontakt med Stein Sem-Jacobsen. Han var veldig hjelpsom og etter litt frem og tilbake så sendte han sin kone til meg på jobben med kursmateriell. Det var en ny bok som heter "Veien til internasjonal radioamatørlisens". Jeg bladde litt raskt igjennom den og fant fort ut at dette var ikke noe jeg hadde noen forutsetninger som helst for å gjennomføre. Det var veldig mye elektronikklære, og det var veldig skremmende for meg. Jeg har ingen utdannelse i slike ting. På videregående hadde jeg Handel og Kontor med regnskap, markedsføring og EDB.

Første kurskveld kom og jeg møtte opp. Kurslederen begynte sin undervisning og spurte ofte om det var noen spørsmål til det vi hadde gått igjennom. Hvor skulle jeg begynne, liksom? Jeg hadde mer spørsmål enn jeg kunne stille, så jeg holdt meg stille og prøvde å ikke svime av.

Etter noen kurskvelder og iherdig lesing og pugging i boka begynte små ting å feste seg, merkelig nok. Jeg begynte å forstå såpass mye at jeg kunne stille spørsmål. Det var litt skummelt at alle de andre tok det så lett. Den ene var til og med ingeniør. Her satt jeg med min ubrukelige utdannelse og blunket for å se om jeg kunne våkne.

Etter ti kvelder var det tid for lisensprøve. For å få flest mulig sjanser så dro jeg inn til Norsk Hammeeting som var i Leto Arena. Hvis jeg klarte lisensprøven da ville jeg få kallesignal med en gang. Det fristet veldig. Det var 11 stykker som hadde møtt opp og var klare for prøven. De andre prøvedeltakerne var av alle mulige former og kjønn, og jeg følte at jeg hadde en sjanse. Det var 30 spørsmål og jeg kunne ha 7 feil. Prøven var med multiple choice med fire svar-alternativer per spørsmål. Noen av alternativene var opplagt feil, men andre var ikke fullt så opplagte. Jeg svarte etter beste evne og satte meg i foajeen for å vente. Når eksaminatoren kom etter et drøyt kvarter var dommen 11 feil og desverre. Jeg ble litt trist, men jeg hadde fått nyttig lærdom om hvordan prøven var utformet og gikk hjem for å lese mer.

Etter en uke var det ny lisensprøve, men denne gangen var det i klubblokalene våre. Da fikk jeg vite at ingen hadde bestått prøven i Leto Arena. Jeg ble litt glad for det, for da var jeg iallefall ikke den eneste som hadde strøket. Så ble prøven delt ut og jeg kladdet, regnet og svarte så godt jeg kunne. Jeg hadde en kjempebra magefølelse! Dette gikk skikkelig bra! Dette var rett før påsken så jeg viste det ville ta tid før jeg fikk svar på prøven. Prøven skulle sendes inn og så rettes.

Etter påsken fikk jeg en telefon fra eksaminatoren, og han sa desverre. Det hadde blitt nye regler for hvem som kunne sende ut prøven akkurat før påske, så prøven var desverre ikke godkjent. Jeg hadde så vondt av mannen som ringte meg, for han virket veldig trist, så jeg sa at "jaja, da får jeg bare lese mer da". Jeg sturet litt etter dette, for jeg hadde gjort det så bra, syntes jeg selv. 

Etter et par uker ble ny eksamen satt opp på klubblokalet for LA1R igjen. Vi var tre stykker som skulle ta prøven og vi tullet litt med det som hadde skjedd. Akkurat mens vi krysset, regnet og besvarte prøven så fant speiderne som har lokalet over at de skulle ha "løpe rundt hele tiden leken". Det ble vanskelig å konsentrere seg, men som gammel artillerist klarte jeg å holde hodet kaldt og fikk besvart prøven.

Etter et par uker fikk jeg en ny telefon med "GRATULERER!". Jeg sa, "du kødder nå?", og han sa at han absolutt ikke drev med noe jøn. Jeg hadde fått 4 feil, men godt innenfor kravet. Så begynte han å fortelle meg kallesignalet mitt: Lima Bravo 6 Whiskey India, og "tada!" så var jeg blitt radioamatør.

Det hadde jeg aldri trodd når jeg begynte å bla igjennom læreboka "Veien til internasjonal radioamatørlisens". Hvordan skulle jeg klare å komme igjennom et slikt pensum? Mestringsfølelsen trengte seg på i aller høyeste grad. Senere fant jeg ut at USA har flere nivåer på lisensene, mens vi i Norge har bare "full pakke" på lisensen. Da skjønte jeg hvorfor barna til "The First 40 Miles" kunne ta prøven.

Er det noen som lurer på noe rundt det å ta lisens som radioamatør kan dere gjerne spørre meg eller Stein hos LA1R.

Skaffet eget radioutstyr

Når jeg fikk lisensen min merket jeg at jeg var rimelig klar for å få meg eget radioutstyr. Espen med kallenavn LA7DLA lånte meg en håndholdt radio med bilantenne og mikrofon. Med den fikk jeg testet litt mens jeg fikk bestemt meg hva jeg hadde lyst på. Jeg fikk hjelp av LA7DLA med å finne utstyr som jeg trengte. Jeg var jo helt nybegynner så jeg viste ikke hva som passet til hva. Det som ble valgt og bestilt av Christech var:

ICOM IC-2730E VHF/UHF radio

Dette er en bilradio hvor displayet og selve radioen er hver for seg så man kan gjemme unna radioen et sted i bilen og display et mer gunstig sted. Slik jeg har forstått det så er det ganske standard på alle bil-radioer. Det er en radio man kan bruke på 2 meter båndet og 70 cm båndet. Ikke spør meg hva det er, men det har noe med frekvensen man er på. Her er lenke til radioen Icom IC-2730E hos christech.no.

ICOM - SP-35L Høytaller

Siden jeg puttet radioen i baksetet så trengte jeg litt mer lyd frem til der jeg sitter, så derfor kjøpte jeg ekstern høytaller som jeg har montert i nakkestøtta i bilen. Det gir meg lyd veldig nære ørene, selv om det tok litt tid å bli vant til å høre veldig nøye på noe som er i bakhodet mitt. Her er lenke til høytalleren hos christech.no.

Diverse annet utstyr

Jeg trengte også litt diverse annet utstyr som jeg ramser opp under her med lenke til christech.no

Vi skrur på plass amatørradio i min kjære Passat

Her sitter jeg og sender fra Svarttjernshøgda, min "første Summits on the Air" tur. Fikk snakket med en i Sveits og to i Spania.